Prisjekteringstabber-doer-og-laas.jpg

Når du skal beskrive et dørmiljø, kan tilsynelatende små feil i detaljene vise seg å gi kostbare konsekvenser. Som en for smal skåtefløy. Her er et knippe typiske feil i prosjekteringen som du kan sørge for å unngå.

Ikke-fungerende rømningsvei

Vi kan starte med skåtefløyen, som er den passive halvdelen i en tofløyet dør. Hvis det er en rømningsdør med brannkrav, må ikke skåtefløyen være så smal at det ikke er mulig å montere nødvendig utstyr, som et rømningsbeslag.

Hvis utstyret likevel blir montert, kan det belaste skåtefløyen slik at den og hoveddørbladet presses mot hverandre og hindrer nødåpning av begge dørbladene samtidig. Med andre ord blir brannkravet forringet.

Branndøren kan bli beskrevet for smalt. Konsekvensen er at den ikke har kapasitet til å slippe folk gjennom fort nok når det er fare for opphopning.

Last ned: Praktisk sjekkliste når du skal prosjektere adgangssystem

Feil slagretning

Det skjer faktisk ikke så sjelden at døren i en rømningsvei blir beskrevet med feil slagretning i forhold til hvilken vei folk beveger seg for å komme ut av bygget. 

Feil beslag i branndør

En branndør som er forberedt for feil type beslag er den mest vanlige og mest kostbare feilen du kan ryke på i prosjekteringen av et dørmiljø. Fabrikken leverer ut fra bestilling, som plassering av skruefester.

Det er ikke tillatt å skjære eller bore i døren for å kunne montere andre typer beslag. Eneste alternativ er å endre bestilling og kjøpe ny dør, og det medfører en stor ekstrakostnad.

Se også temasiden om prosjektering av låssystemer og adgangskontroll.

Automatikk i svak dør

Se for deg en døråpning hvor det er behov for dør med automatikk. Døren som settes inn er imidlertid ikke forberedt for det. Konsekvensene blir fort merkbare. Automatikk krever tre hengsler - det er ikke styrke nok med kun to. Og døren skal ha ekstra forsterkning. En slik glipp medfører ekstra jobb med å tilpasse eller bytte ut døren.

Er det snakk om en branndør, er det ikke annet alternativ enn å bytte den, som påpekt i forrige punkt. 

Feil plassering av albuebryter

Plassering av albuebryter finnes det mange rare eksempler på. En gjenganger er rullestolbruker trykker på knappen og må «hive stolen i revers» for ikke å bli truffet når døren åpnes. Med andre ord er bryteren montert innenfor dørens åpningsradius. Kravet er 500 mm avstand til døren i åpen stilling. 

Utbedringer av slike feil ser du mange steder. Det avslørende er skjult ledning i veggen frem til der bryteren ble montert første gang. Derfra er det åpen kabling frem til nytt monteringspunkt. 

Form foran funksjon

Vi har flere eksempler på at det går dårlig når design settes foran funksjon. Et større selskap her i landet valgte en stor og gedigen jerndør i personalinngangen. Den råflotte designen viste seg uegnet til å ta unna trafikken av flere tusen ansatte morgen og ettermiddag.

Konstruksjonen satt i en tynn stålramme, ble drevet av en motorlås, og det elektriske sluttstykket skulle treffe på millimeteren. Døren begynte snart å sige, mekanikk ble stående i press, og automatikken fikk driftsproblemer. Etter tre år ble løsningen å skifte ut hele greia med en mer egnet konstruksjon. 

Konsekvenser

Å velge riktige komponenter i dørmiljøene er en utfordring. Mye handler om god kommunikasjon med leverandør og prosjekteier.

Feil valg gir fort kostbare konsekvenser, og krangling om ekstraregninger er ikke det mest produktive å fokusere på når bygget er kommet i drift.

Gratis sjekkliste: 9 ting å huske når du prosjekterer lås- og adgangssystem Last ned nå