Dørautomatikken handler om mer enn bekvemmelighet for brukerne. Jeg har satt sammen litt informasjon om krav, funksjoner og noen feller du bør unngå når løsningen beskrives og anskaffes.
Rent teknisk er dørautomatikk en motorisert dørlukker med tilhørende brytere for betjening. Hovedoppgaven er å hjelpe brukerne med å åpne og lukke en dør. Ofte er brann- og rømningskrav årsaken til at man skal bruke en dørautomatikk. Samtidig må vi ikke glemme kravene som følger av prinsippet om universell utforming.
Brannkrav
I et brannskille skal en dør normalt gå i lukket stilling ved brann for å unngå spredning. Det løses mekanisk ved hjelp av en dørlukker. Ulempen er at lukkeren skaper motstand som gjør døren tung å betjene manuelt. Da er det nødvendig med dørautomatikk som hjelper brukerne. I flere situasjoner skal dørautomatikken fungere ved en brann og da er man avhengig av å ha batteribackup slik at det er strøm på ved en rømning.
Universell utforming
Krav til universell utforming har ført til utvidet bruk av dørautomatikk i både næringsbygg og boligbygg. Vanligvis tenker man at funksjonshemmede skal kunne betjene inngangsdør og dør til HC-toalettet. I rettferdighetens navn bør de også kunne passere alle innvendige dører i bygget de besøker eller jobber i, på linje med de andre brukerne. Dørautomatikk finnes i flere varianter også til lette innvendige dører.
Adgangskontrollen
Dørautomatikken må planlegges i sammenheng med adgangskontrollen for å sikre at løsningene fungerer i samspill. Det er jo ganske innlysende: Når en bruker skal passere, må låsen låse opp før døren åpnes. Da er rekkefølgen at brukeren viser adgangskortet for kortleseren, og eventuelt taster sin personlige pin-kode, for at låsen skal låse opp. Deretter starter dørautomatikken og skyver/trekker døren i åpen stilling, enten med en egen bryter eller som en del av funksjonen i adgangskontrollen.
Mer om prosjektering: Må adgangskontrollen kunne oppgraderes?
Riktig beskrivelse
Nå kan det være at du himler litt med øynene over slike selvfølgeligheter, men det er ganske urovekkende hvor ofte jeg kommer over utfordringer i et byggprosjekt fordi noen ikke har tenkt på denne måten: En spekk med litt for få detaljer om adgangskontrollsystemet fører til at installatør utstyrer dørmiljøet med en løsning som ikke kan kommunisere med dørautomatikken – som normalt blir anskaffet som en del av beslagsleveransen.
Løsningen er å sørge for at beskrivelsene av lås og beslag pluss adgangskontrollsystemet henger i hop. I praksis handler det om å planlegge disse detaljene tidlig i byggprosjektet, slik at de rette ressursene får spille på lag. Det kan fort dra på seg med ekstra kostnader hvis misspass og feilfunksjoner blir oppdaget sent i byggeprosessen.
Dersom avlåsingen i en dør ikke stemmer med dørautomatikken, må løsningen endres.
Dersom en branndør ikke har riktig utfresing til lås så må dørene byttes.
Kabling til dørmiljøet
Tenk også på at både dørautomatikk og en del komponenter i adgangskontrollen krever kabling av strøm og signaler, og dette må dørprodusentene forberede for og føringsveier må på plass før veggene lukkes. Det er også viktig å huske kravet om at dørautomatikk må fungere ifm. rømning og derfor må ha nødstrøm. Innebygget batteri backup i dørautomatikken er en rimelig løsning på dette.
Tek17
Byggtekniske krav bestemmer hvilke dører som skal ha dørautomatikk. Innen Tek 17 skal hovedadkomst og hovedrømningsvei ha maksimal åpningsmotstand på 3 kg, mens såkalt birømningsvei kan ha opptil 6,7 kg motstand. I sistnevnte tilfelle holder det med en rent mekanisk dørlukker.
Du finner flere detaljer i denne artikkelen om krav til brann og rømning i bygg.
Dagens samfunn
I dagens samfunn er det viktig at man har så lite fysisk kontakt som mulig. Når det gjelder dørautomatikk bør man tenke på hva man skal åpne døren med. Med berøringsfrie brytere på vegg så har man ikke fysisk kontakt. Dette medfører mindre kontakt og anbefales brukt.
I prosessen med å etablere dørautomatikk som fungerer etter hensikten, er det praktisk, og gjerne nødvendig, å samarbeide med folk som har spisskompetanse. Her er en snarvei
