Feil valg av låssystem og adgangskontroll kan bli dyrt.jpg

Prøver du å spare noen kroner ved å velge enkle løsninger for sikring av næringsbygg, kan det bli kostbart over tid. Men det er ikke du som bygger eller prosjekterer som må punge ut hvis adgangskontrollen ikke holder mål.

Rett valg av låssystem og adgangskontroll krever både innsikt og langsiktighet. I utgangspunktet har de aller fleste bygg et mekanisk låssystem i bunn. Det er gjerne slik det blir spekket ved oppføring eller rehabilitering. Kravet er at det skal være avlåst med en FG-godkjent løsning.

I tillegg blir det ofte angitt et elektronisk adgangssystem, men kun hvis det er direkte spesifisert. Ett av målene til arkitekt, rådgivende ingeniør og entreprenør er å levere billigst mulig, så et slikt system blir naturlig nok ikke lagt inn hvis det ikke er angitt i spesifikasjonene.

Her er et knippe nyttige tips: Huskeliste når du prosjekterer adgangssystem 

Tilgang

Omfanget av og nivået på lås- og adgangssystemer henger sammen med behovene i det enkelte bygg.

I sin enkleste form kan et bygg sikres med et patentert låssystem. Dørene får mekaniske låser, og hver bruker tildeles en nøkkel som gir tilgang der den enkelte har behov.

Dette gir tilgangskontroll.

Patentet varer grovt sett i 20 år. I den perioden er det kun en låsesmed som kan lage kopier av nøklene, gitt at brukeren har dokumentasjon på eierskapet. Hvis noen mister en nøkkel, må du som byggherre bytte ut alle sylindre som den respektive nøkkel passer til. Ellers blir sikkerheten svekket.

Når patentet er gått ut, kan nøklene i prinsippet kopieres fritt. Da blir også sikkerheten svekket. I realiteten benytter de aller fleste virksomheter et eldre låssystem med utgått patent, slik at sikkerheten i praksis er lav.

Se også temasiden for prosjektering av lås- og adgangssystem.

Adgang

I den andre enden av skalaen kan du velge elektroniske låser knyttet til en sentral som registrerer hvilke nøkkelkort som blir brukt når.

Da har du adgangskontroll. 

Mer konkret har du her et online adgangssystem. Kortet til hver bruker programmeres i forhold til tilgangsbehov, og tapte kort slettes fra systemet og erstattes av et nytt. Feilfunksjoner og andre avvik fanges opp av adgangssystemet, slik at operatører eller fagfolk kan utbedre dem. 

Sikkerhetsgrenser

For å avgjøre hvor på skalaen ditt bygg hører hjemme, må du kartlegge behovet.

  • Sjekk antall brukere, antall virksomheter og behovet for å dele lokalene i ulike tilgangssoner. Med få brukere og ikke for mange dører kan det fungere med et patentert låssystem.
  • Mange brukere, flere virksomheter og ulike sikkerhetssoner skaper nye behov. Brukere som har adgang til avgrensede områder skal kunne bevege seg så fritt som mulig. Samtidig skal det være avgrenset på en god måte for de som ikke har noe der å gjøre.
  • Gjester skal kunne føle seg velkomne og ikke oppleve at det hele føles som et fengsel og noe som er fryktelig avlåst. Og det må være funksjonelt å slippe ut av bygget.

Teknologivalg

Sikkerheten holdes vedlike med en lavere kostnad over tid med et adgangssystem. Du kan gå for en offline-versjon uten en kobling mot sentral. All data sitter i kortet, og hardware kan enkelt tas med til nye lokaler ved flytting.

Et kablet system er det beste innen online adgangskontroll hvis det er enkelt å trekke signalkabler i veggene mellom sentral og dør. Eller om det er mulig å gjenbruke eksisterende infrastruktur. Trådløst system er rimeligere enn kablet og fungerer der det ikke er for mye stål og betong som hindrer signalene. 

Dragkamp

Ulike aktører vil argumentere ut fra sitt ståsted.

  • En leverandør ønsker å selge state of the art-løsninger med det siste innen teknologi og det nyeste patentet.
  • Prosjektleverandør - rådgivende ingeniør og entreprenør - vil ofte foretrekke enklere løsninger og eldre patenter fordi disse har lavere pris.

I det lange løp blir ikke prisbildet så forskjellig. Ulikheten ligger i om kostnadene skal tas i oppstarten eller over tid. Det handler også om hvem som får de ekstra regningene noen år fremover.

Kostbar sparing

En entreprenør for en ny skole hadde ikke «låssystem» oppgitt i sin spesifikasjon. Han ønsket å levere tre ulike løsninger som ville kreve tre forskjellige nøkler til bygget. Motivet var å spare noen titusener på sitt budsjett. Her vil jeg påstå at entreprenøren var korttenkt på byggherres og brukernes vegne. Opptil tre nøkler i lomma på lærere og andre ansatte betyr økt risiko for at noen går tapt og sikkerheten svekkes.

Det hører med til historien at entreprenøren valgte å snu.

Poenget er at en entreprenør eller beskrivende ledd ofte tar disse beslutningene alene. Hvis de ikke tenker lenger frem enn garantiperioden på fem år, kan det medføre store kostnader for eier over tid.

Dersom et adgangssystem ikke er angitt i spesifikasjon, blir det heller ikke bakt inn i prosjektet. Når behovet melder seg etter kort tid, koster det mye å ettermontere i forhold til å montere under bygging eller rehabilitering.

Et patentert låssystem - altså mekanisk - i et bygg med mange brukere kan fort bli kostbart etter hvert som nøkler går tapt og sylindre må byttes. Og et eldre patent som går ut etter få år betyr nye investeringer i et bygg som burde ha fungerende løsninger i mange år fremover.

Ekspert på adgangskontroll

Så hva er løsningen på en slik utfordring?

Både byggherre og fagfolk på adgangskontroll og låssystemer må trekkes med i prosjektering, budsjettering og beslutning av lås- og adgangssystemer. Da er det større sannsynlighet for å få en løsning som fungerer både praktisk og økonomisk.

Gratis sjekkliste: 9 ting å huske når du prosjekterer lås- og adgangssystem Last ned nå